U.S. poverty?

Nå har jeg stått opp, frisk (nesten) og opplagt for en ny dag på Montclair. Sola skinner og det ser godt og varmt ut ute, inne på rommet mitt er det kaldt og aircondition suser og går (selvom den er på 'off'). Som jeg kanskje har nevnt før har jeg timer fra mandag til torsdag, og starter 11.30 hver dag. Det er egentlig ganske greit, jeg kan sove litt lenger hvis jeg trenger det, eller stå opp tidlig og få unnagjort dagens lekser før jeg tusler på skolen. Og ja, jeg har faktisk hatt en del tidlige morgener og lest. Igår var Ingvild og jeg på biblioteket klokken 8, for å lese til en test vi ikke hadde...

Tilbake til overskriften. Igår kveld (ja, kveld; 8.15-10.45pm) hadde vi forelesning i International Organizations. Professoren er noe utenom det vanlige, på en positiv måte, medstudentene er som alle andre amerikanere. Jeg ble glad inni meg (misforstå meg rett) da Dr. Uribe presenterte kveldens topic som poverty in the world. Og da mener jeg glad som i glad for å få høre hva de på pulten ved siden av faktisk tenker og synser om fattigdommen i u-land og hvordan man skal f.eks. prøve å redusere dette. Den gang ei... Såklart burde jeg skjønt at dette kom til å bli en times leksjon på USA, USA og atter USA. Jeg rakk tilogmed opp hånda og sa noe, for å prøve å vinkle det til den globale fattigdommen og at den ikke kan sammenlignes med fattigdommen i dette landet. Enten enset de meg ikke engang, ellers så de ikke viktigheten av hva jeg sa, og "mot-kommentaren" var at de som amerikanere ikke var interesserte i å betale skatt for å hjelpe sine medborgere som var ute og kjørte - som hadde kommet dit av egen fri vilje.

Ingvild, Ann og jeg (Eirik forsov seg, til kveldstimen..) bare rister på hodet av alt sammen som blir sagt innenfor fire vegger sånn som igår. Det var kommentarer som "hvorfor er det ingen som gir oss penger når vi har fattigdom og katastrofer, sånn som vi hjalp Haiti?"  eller  "jeg er en av 2% av de rike i dette landet og klarer meg veldig greit når jeg blir pensjonist, jeg bryr meg ikke om de taperne som ikke har tatt en utdannelse og fått noe ut av livet sitt". Professoren la stor vekt på at ting i de fattigste landene (og USA for den sakens skyld) ikke ble gjort på riktig måte, og ramset opp organisasjoner som Unicef og... ja, og den andre.. hm, jeg kommer ikke på noen andre i farta.. ja, Unicef iallefall (sitat). Hva kan man si?

Vi merker godt at språket fort blir en hindring i slike situasjoner. Hadde denne diskusjonen gått på norsk hadde vi med sikkerhet satt et spørsmålstegn i samtlige fjes i denne klassen. Når frustrasjon og oppgitthet bruser innvendig, er det vanskelig å komme opp med de rette ordene som kan sette noen av disse ensformige, egoistiske menneskene på plass. Jeg høres kanskje veldig negativ og det er ikke meningen (eller jo, kanskje litt), men å sitte blant en gjeng som ikke tenker annet enn "me, myself and I" er ganske fascinerende når man går studiet som vi går og klassen heter attpåtil international organizations.

 

Der, litt om min gårsdagen. Hadde en bra treningsøkt midt på dagen; intervaller på trappemaskin, og her snakker vi trappemaskin som å gå i en ekte trapp. Treningssenteret her er veldig bra og rutinene begynner å falle på plass. Etter timen igår hjalp jeg Ingvild med en nærmest umulig oppgave i faget comparative politics, over et par munfuller Ben&Jerrys. Håper det ble bra:)

Nå skal jeg spise egg og knekkebrød til frokost med en god kopp te til, før jeg går til skolen. For dere som er interesserte i fotball: amerikanske Red Bulls trener på skolen vår, og for dere som er interesserte men ikke vet: Thierry Henry spiller på dette laget. Ann og Jeremy møtte han igår!! En liten digresjon... So long, sweethearts :*

3 kommentarer

Ragnhild

22.sep.2010 kl.15:37

Interresant og litt festlig, ja, la meg kalle det det, og lese blogginnleggene dine, snuppa. Du er flink! Godt med litt nettsnoking som pause når man selv prøver å være flink...

Enjoy NY og livet i US:)

Glad i deg, vennen!

Køben-knus <3 Rag.

Katrine

23.sep.2010 kl.03:18

Er så glad jeg går communikajson. Tror stressnivået mitt er adskillelig lavere bare på grunn av det.

Elise

25.sep.2010 kl.21:16

Akkurat det jeg tenkte om en en del av amerikanerene(uten å skjære alle under en kam selvfølgelig), men dog ironisk når de befinner seg på det studie.

<3 fra Kristiansand.

Skriv en ny kommentar

newyorkwildlife

newyorkwildlife

21, Kongsberg

Kategorier

Arkiv

hits